Det å holde seg i form å ta vare på egen helse, er noe som stadig oftere kommer i fokus og som så klart er viktig. Det er først og fremst viktig for eget liv, og god helse gir oss bedre livskvalitet og ikke minst større handlingsfrihet. Det er kosthold og mosjon som er de største og viktigste faktorene, altså det å holde seg i aktivitet og spise sunt og variert. Alkohol- og nikotin bruk er også viktig for helsen din, eller sagt på en annen måte så bør man være måteholden med alkohol – og kutte røyken. Men dans blir sjelden eller aldri nevnt i forhold til positive effekter på helsen vår, men sannheten er at den faktisk kan bedre både den fysiske og psykiske helsen vår.

Et bedre liv i en monoton hverdag

Det at en del eldre bruker dans som mosjon og ikke minst sosialt, er noe som har vært kjent lenge. Det er nok slik at den eldre generasjon har et annet syn på dans, enn det vi yngre har. Det er jo en sannhet at mange eldre er ensomme, og mange av dem har en ganske monoton hverdag. Mange av de eldre som deltar på dans 1-2 ganger i uken, sier at dette gir dem svært mye både fysisk men ikke minst psykisk. Det er jo ikke slik at det kun er de eldre som er ensomme i landet vårt, ensomme mennesker finner man i alle aldersgrupper. Det som er spesielt ved å bruke dans som treningsmetode, er at den er morsom og lystbetont – og altså også sosial. Det er slik med oss mennesker uansett alder, at vi lettere klarer å gjennomføre det vi føler glede ved – og har lyst til å gjøre.

Hjertesykdom er noe som kan ramme oss alle, og det kan faktisk forebygges ved å danse. Dans alene er ikke alltid nok, men den bidrar helt klart til å redusere faren for å utvikle hjertesykdommer – men kan også være positivt for å unngå å i det hele tatt få slike problemer.

Bedre enn gange og sykling

Som tidligere ivrig syklist og løper på mosjonistnivå, så ble jeg overrasket over hva en italiensk undersøkelse avdekket for noen år siden. Det skulle vise seg at de som danset og var i risikosonen for hjerte- og lungesykdommer, faktisk hadde bedre pust og helse enn de som syklet og gikk turer ute – eller brukte tredemølle. De konkluderte med at livskvaliteten ble merkbart bedre for de som danset, så her kommer nok både det fysiske og psykiske aspektet inn vil jeg tro.

Vekttap

Det er så klart ikke alle som ønsker eller har behov for å gå ned i vekt, men om vi ser på en undersøkelse i et kjent tidsskrift – så viser den at visse former for dans er mer effektivt enn annen mosjon i forhold til å kvitte seg med ekstra kilo.

Mer energi

Mange kjenner seg sikkert igjen i det at man ofte føler seg tom for energi, dette er noe som skjer med stadig flere og flere – også de yngre. Det å gå tom for energi kan ha mange årsaker, men stress og mas i hverdagen er nok en viktig faktor her. Da kommer dansen inn i bildet igjen, for det viser seg at fysisk utholdenhet og mer energi – kan være et resultat ved jevnlig og programmert dans hver uke.

Dans har de fleste av oss ett forhold til i perioder av livet, barnestadiet med mange morsomme varianter, ungdomstiden med sine stiler og så i voksen alder har man igjen en annen dansestil som man forholder seg til. Man kan vel si at dansen følger oss gjennom det meste av livet. Det er jo mange forskjellige typer av dans som finnes verden rundt, mange er lokale varianter som da gjerne bare utføres i de lokale områdene.

Street Dance

Street Dance eller som vi sier gate dans er en flott og artig underholdning i bybildene rundt omkring i verden, enkeltpersoner eller grupper viser frem hva de kan. Street Dance krever solid fysikk og utholdenhet da dette er en veldig krevende form for dansing. Man får oppleve ungdommene ute i gatene på en helt annen måte en det man er vant til.

Rytmen og den danseteknikken ungdommen bruker krever også mye trening, med da den fysiske harde dansen er det sjeldent man ser mennesker opp i mot 30 år gamle som utøver denne formen for dans. Dette er egentlig ingen ny type dans, den har bare vært noe fraværende i perioder. Man har vel egentlig samlet dansenavn som B Boys, Poppers, Lockers, Hiphop Dancers og Fly Girls under Steet Dance navnet. En mye enklere betegnelse det på denne varianten av dans.

Opprinnelsen av denne dansetypen stammer i fra Hiphop kulturen og Hiphop er vel egentlig delt opp i to, Old School og New School. Old School hadde teknikker og prinsipper som omfattet Breakdans, New Jack Swing og Electric Boggie mens den nye har i tillegg lagt til stiler som New Style, Popping Locking, Latino Hiphop, House Dance og Ragga Hiphop. Det meste av denne dansevarianten er det ungdomsmiljøene i de urbane strøkene som gjør, de trener ute i gatene og i parker. Man kan se disse fantastiske danserne når man rusler rundt i gatene da gjerne på sommerstid i veldig mange byer verden rundt.

Ute på bygda

Ute på landsbygda er det oftest de lokals samfunns husene som arrangerer dans, da gjerne i helger. Dette har blitt ett veldig populært arrangement for ungdommene ute på bygda, men det arrangeres også dansekvelder for de voksne og de eldre i disse lokalene også. Så har man jo det som på folkemunne kaller folkeparker hvor det da arrangeres dans om sommeren. Men under krigens dager ble all offentlig dans forbudt og man ble da nødt til å omstille seg.

Man fant frem til mindre åpninger inne i skogene og arrangerte da hemmelige danse tilstelninger av forskjellige typer. Det att folk skulle kunne nyte musikk og dans klarte ikke de Tyske styresmaktene å stoppe. Tviler vel på at den vanlige Tyske soldaten ikke likte dans selv, men ordre er jo ordre. Ungdommen la på vei innover i skogen med trekkspill og gitarer og da gjerne medbrakt mat og drikke. Dette ble gjort sommer som vinter, det spilte ingen rolle om det var litt kalt, man danset seg jo fort varm. Det finnes nok ikke noe sted i dag hvor det ikke danses, men i enkeltes kulturer er det fortsatt forbudt men er sikker på at også der blir det danset i det skjule.

Dans har vi hatt i mange år nå, og man kan vel si at dans og musikk i forskjellige varianter er noe de fleste av oss har et forhold til. De som startet med det som kan forbindes med dagens danse stiler var ridderkulturen, men selve dansen hadde eksistert i mange år før det. En variant som har vært populær i ganske mange år er danseband musikken, selv om det startet for lenge siden har stilen i dag mange tilhengere.

Vikingarna

Selv om det har vært og fortsatt er ganske mange Norske danseband er det de Svenske dansebandene som nok er de som er mest populære. Ett av de store bandene i Sverige er Vikingarna som startet opp i slutten av 50 tallet, det var Claes Johansson som satte det hele i gang. Han kalte gruppen først Ji Coo and the Vikings og de første medlemmene av bandet var Gunnar Olsson, Svante Valjestøl, Hans Axelsson, Egon Olsson, Jens Carlsson og Newman Alexander.

I distriktet rundt hvor de kom ifra ble de ganske fort populære og dette spredte seg fort rundt til det meste av Sverige. Etter rundt tre år klarte de å få en platekontrakt og de kom med sin første plate som de kalte Viking Boogie.  Med denne platen klarte de å komme på topp 20 lista til Radio Luxembourg noe som var stort på den tiden. Suksessen var da ett faktum for dansebandet. Men ikke alt gikk på skinner for dem, uenighet internt i bandet førte til at de delte seg i to og navnet ble da byttet til The Vikings. The Vikings fortsatte sine reiser rundt omkring i Sverige og gjorde det omtrent like bra som før.

De fleste dansebandene har tidligere spilt en blanding av rock, pop og country musikk noe de også fortsatte med når de fikk betegnelsen danseband. Det er nok en av grunnene til at disse bandene ble så populære at de hadde flere musikkstiler som da traff ett større publikum. De ble en av de mest populære dansebandene i Sverige og har foreløpig solgt over 11 millioner plater, selv om de har hatt flere opphold har de kommet sammen igjen.

Lasse Stefanz

I fra Kristianstad kommer dansebandet Lasse Stefanz som ble etablert i slutten av 60 tallet. De som startet opp bandet var Olle Jønsson og brødrene Hans og Lars Sigfridsson og fikk med seg Christer Eriksson, Anders Pettersson og Gunnar Nilsson. Starten gikk ikke så helt bra for bandet, det ble mye reising og flere av spillejobbene var relativt dårlig betalt og i noen tilfeller fikk de ikke betalt i det hele tatt.

Men sånn må man jo bare finne seg i for å bli kjent utenfor nærmiljøet, da blir det gjerne gratis eller ganske lite betalt for jobben. I starten av 70 tallet gjorde de det ganske bra, de hadde fått seg ett godt navn innen danseband stilen og fikk stadig godt betalte spillejobber. Men de fikk ett tilbakeslag i slutten av 70 tallet da de endret stilen til mere diskomusikk. Dette likte ikke publikum, dette endret seg igjen da Bernt Karlsson som var plateprodusent. Han klarte å snu og blir i dag betraktet som en av de største dansebandene.